Ett Case

Sjekk ut https://www.idealkapital.no/north-media/ for North Media - som opptar oss om dagen.

Tidsstempler:

00:00:00 - Intro

00:01:00 - Marerittleilighetene i Spania

00:03:50 - Østeuropeiske St. Tropez

00:08:20 - Den førstefødte skal bli en gutt

00:09:30 - Google TurboQuant og påfølgende konsekvenser

00:17:00 - Første billion‑dollar‑single‑man‑company

00:18:40 - Markedet: Olje fortsatt i sentrum

00:26:10 - Er renteoppgang riktig medisin for inflasjonen?

00:36:10 - Porsche‑traden er gjennomført

Den ekstreme prisøkningen på eksterne harddisker

Prisene på eksterne SSD‑enheter har mer enn doblet seg hittil i år. Etterspørselen er drevet av AI‑datasentre som krever store mengder databrikker. Men kanskje ikke helt sånn likevel?

Googles TurboQuant‑kompresjon

Google kunngjorde en ny kompresjonsteknikk, TurboQuant, som reduserer minnebehovet i store språkmodeller med faktor seks uten tap av nøyaktighet og åtte ganger raskere prosessering. Resultatet er både lavere RAM‑behov i datasentre og muligheten til å kjøre avanserte modeller lokalt på PC‑ og mobil‑enheter. Dette demper den forventede “RAM‑hunger” og har umiddelbart bidratt til at både RAM‑ og harddiskpriser har begynt å falle.

Sam Altman og DRAM‑rug pull

I oktober 2025 signerte OpenAI LOI‑avtaler med Samsung og SK Hynix om opptil 900 000 DRAM‑wafers per måned – omtrent 40 % av verdensforsyningen. Da OpenAI i mars 2026 trakk tilbake den planlagte “Stargate”‑utvidelsen, ble de store DRAM‑bestillingene kansellert. Markedet hadde priset inn de forventede leveransene, så de påfølgende avbestillingene førte til et fall på rundt 35 % i spotpriser og kraftige kursfall for leverandører som Micron.

Enmans billion‑dollar‑selskap med AI‑assistenter

Matthew Gallagher brukte to måneder, $20 000 i AI‑verktøy og en egen vekt‑app for å bygge et selskap som selger GLP‑1‑baserte vekttaps‑sprøyter. Salget har nå nådd $1,8 millioner, og selskapet er blitt omtalt som den første “single‑person‑billion‑dollar‑company” i USA, takket være AI‑drevet produktutvikling og markedsføring.

Olje‑ og energimarkedet rundt Hormuz

Konflikten i Hormuz‑stredet har presset oljeprisen opp igjen, mens frykt for leveranse‑avbrudd gir økt etterspørsel etter sikker energireserve. Samtidig diskuteres om renteoppgangen er riktig medisin for den inflasjonen som er drevet av energishokket. Sentralbankene hever styringsrenten for å dempe inflasjonsforventningene, men høyere lånekostnader kan også bremse den økonomiske aktiviteten i en allerede stresset energisektor.

Sjekk https://www.idealkapital.no/north-media/ for regneark, mer informasjon og skjema for å vise støtte.

Tidsstempler:

00:00:00 - Intro & ansvarsfraskrivelse

00:00:32 - Case‑introduksjon og bakgrunn

00:02:40 - Historisk perspektiv og fremtid

00:04:47 - Forretningsområder: Last Mile & digital

00:06:50 - NAV‑beregning og verdsettelse

00:08:55 - 70 % rabatt - attraktivt kjøp

00:10:30 - Forslag til generalforsamling og verktøy

00:14:42 - Portefølje og kjerneverdsettelse

00:17:23 - Digitale tjenester og case‑argumentasjon

00:22:06 - Hvorfor caset er interessant

00:24:46 - Utbytte vs tilbakekjøp - strategi

00:29:30 - Tilbakekjøpsverdiskaping og forslag

00:38:59 - Signaleffekter og kapitalallokering

00:45:44 - Eierskapsstruktur: stiftelse og governance

00:48:19 - Handling: delta på generalforsamlingen

00:53:06 - Outro & farvel

Case‑introduksjon og bakgrunn

North Media er et dansk‑registrert selskap med hovedvirksomhet innen distribusjon av papireklame (Last Mile). I tillegg eier selskapet en betydelig eiendomsmasse og en stor, likvid investeringsportefølje. Til tross for solid drift er aksjen handlet med en betydelig rabatt på rundt 60‑70 % i forhold til NAV‑verdien, noe som gjør selskapet til et potensielt attraktivt oppkjøpsmål for egne aksjonærer.

Forretningsområder – Last Mile og digitale tjenester

Kjernen i driften er FK Distribusjon, som har en nær‑monopolposisjon i Danmark. Selskapet har også kjøpt svensk reklamedistribusjon (SDK) for 300 millioner DKK, men dette har underprestert. På den digitale siden har North Media investert i classified‑plattformer som Boligportal, Daily og BKey-kortløsninger. Boligportal genererer et estimert EBIT på 40 millioner DKK og verdsettes med 20‑gangeren av EBIT, mens de øvrige digitale enhetene til sammen bidrar med ca. 75 millioner DKK i verdi.

NAV‑beregning og 70 % rabatt

Regnestykket viser en NAV per aksje på 155 kroner, mens markedsprisen har ligget rundt 49 kroner. Dette gir en rabatt på 68 %, noe som gir rom for betydelig verdiskaping gjennom tilbakekjøp. Med en antatt tilbakekjøpsplan på 100 millioner DKK kan selskapet redusere antall utestående aksjer fra 8 millioner til ca. 5,5 millioner, og dermed løfte EPS med over 30 %.

Stiftelses‑scenario og eierstruktur

Hovedeier Rikard Bunk har antydet at aksjene kan overføres til en stiftelse. En slik struktur kan gi større transparens og langsiktig kapitalallokering, samtidig som den reduserer presset fra kortsiktige aksjonærer. Erfaring fra andre danske selskaper viser at stiftelsesmodellen ofte gir stabilitet og bedre beslutningsprosesser.

Besøk oss på www.ettcase.no

Meld deg på vårt nyhetsbrev: https://ettcase.no/#nyhetsbrev

Innholdet i denne podcasten er kun for informasjons- og underholdningsformål, og skal ikke oppfattes som investeringsrådgivning. Både vertene og eventuelle gjester kan ha direkte eller indirekte posisjoner i de investeringene som diskuteres. Vi tar forbehold om at feil kan forekomme.

Vi starter med et tilbakeblikk på forrige episode - dystert nytt fra Iran.

Hva skjer egentlig i Terranor, hvorfor reagerer ikke kursen på kontrakter, og hvor mye betyr overheng, kostnadsinflasjon og sentiment? Videre ser vi på OBX som har gått som en kule – drevet av olje og energi – samtidig som resten av verden henger etter.

Så dykker vi ned i shipping:

VLCC-rater på nivåer vi knapt har sett før. Hva betyr 400.000 dollar per dag i praksis? Hvor raskt kan et skip egentlig tjenes inn – og hvor bærekraftige er disse ratene?

Vi snakker også porteføljestrategi i et mer usikkert makrobilde:

– redusert eksponering

– kortere trades

– muligheter i Energeia og North Media

– valutaeffekter som spiser avkastning

Og som alltid: litt digresjoner underveis.

Gender reveal, pusteteknikker, sykling, og hvorfor man aldri bør drive med “backtrading” (aka ringe eksen i fylla).

En episode som kombinerer marked, makro og meninger – akkurat slik vi liker det.

Besøk oss på www.ettcase.no

Meld deg på vårt nyhetsbrev: https://ettcase.no/#nyhetsbrev

Disclaimer

Innholdet i denne podcasten er kun for informasjons- og underholdningsformål, og skal ikke oppfattes som investeringsrådgivning. Både vertene og eventuelle gjester kan ha direkte eller indirekte posisjoner i de investeringene som diskuteres. Vi tar forbehold om at feil kan forekomme.

Dagens tema:

- Hormuz‑strømningens volum og betydning for globalt olje‑ og gassmarked

- Diplomatisk og militær spenning rundt Hormuz‑tredet

- Hvordan kapasitets‑tap påvirker oljeprisen og global økonomi

- Markedsreaksjon, strategiske reserver og kortsiktige prisprognoser

- Nedstengning av LNG‑fasiliteter, politisk påvirkning og norsk olje‑ og gasspolitikk

- AI‑investeringer, inflasjon og valuta‑effekter på forbrukerne

Tidsstempler:

00:00:00 - Intro og ansvarsfraskrivelse

00:01:00 - Introduksjon og gjestpresentasjon

00:03:05 - Hormuz‑strømning og volumer

00:07:48 - Diplomatisk og militær kontekst

00:14:30 - Oljeprisens globale økonomi

00:16:45 - Tap i olje‑ og gasskapasitet

00:18:21 - Markedsreaksjon og prisøkning

00:20:55 - Strategiske reserver og alternativer

00:23:32 - Prisprognose og tidsramme

00:27:10 - LNG‑fasiliteter stengt

00:33:27 - Politisk påvirkning og valg

00:42:48 - Norsk olje‑ og gasspolitikk

00:45:56 - AI‑investeringer og inflasjon

01:03:21 - Valuta‑ og forbrukerpåvirkning

01:15:27 - Konklusjon og fremtidsperspektiv

01:19:04 - Avslutning & takk

Hormuz‑strømning og volumer

Hormuz‑tredet håndterer ca. 15 millioner fat per dag med råolje og rundt 5 millioner fat per dag med oljeprodukter. Sammenlagt utgjør dette omtrent 20 millioner fat per dag, altså rundt 20 % av det globale oljekonsumet. På gass‑siden transporteres også mye LNG‑volum gjennom området. Disse tallene viser hvor kritisk dette punktet er for både energiforsyning og prisdannelse.

Diplomatisk og militær kontekst

Det persiske bukta er formelt åpent, men Iran har gjort det klart at ubekreftet trafikk vil bli beskyttet med militær makt. Få rederier tørre å krysse, og de som gjør det opererer under høy risiko for beskytning eller angrep. Iran har samtidig etablert bilaterale avtaler med Pakistan og India for å lede deres last langs den nordlige kysten, noe som gjør den faktiske fysisk‑lukningen til en “de‑facto” blokkade.

Oljeprisens globale økonomi

Kapasitetstap på rundt 10 % av global olje‑etterspørsel har økt volatiliteten i Brent betydelig. Innspillingsdagen fra ca. 100 $ til 118 $. Den umiddelbare prisøkningen speiler både frykt for ytterligere forstyrrelser og direkte angrep på eksportterminaler i Rødehavet. Høyere priser driver opp drivstoff‑ og energikostnader, noe som igjen forsterker inflasjonspresset globalt.

Tap i olje‑ og gasskapasitet

Den faktiske reduksjonen i leveranser er et resultat av både fysisk‑kapasitets‑tap og markedets frykt. Estimater viser at 2 millioner fat per dag fra Iran er ute av systemet, og en ekstra 2,5 millioner fat per dag er blokkert av en pipeline‑flaskehals mellom Persiabukten og Rødehavet. Til sammen betyr dette tapet på omtrent 10 % av den globale oljeforsyningen.

Markedsreaksjon og prisprognose

Strategiske lagre på 400 millioner fat er blitt frigjort, men med en frigjøringskapasitet på kun 2 millioner fat per dag vil de trekke seg over 200 dager. Prisprognoser indikerer at markedet prissetter en kortsiktig “spike” på 10–15 dager før en eventuell normalisering, med en forventet pris på 55–60 € per MWh for gass i den nærmeste fremtid.

Nedstengning av LNG‑fasiliteter

Qatar’s Ras Laffan‑terminal, som står for ca. 90 % av LNG‑eksporten fra regionen, er midlertidig stengt etter rakett‑ og drone‑angrep. Dette forsterker gass‑prissjokket og reduserer tilgjengeligheten for Europa, som allerede sliter med lav lagringskapasitet.

Politisk påvirkning og norsk olje‑ og gasspolitikk

Den pågående krisen gir ytterligere drivkraft til internasjonale diskusjoner om norsk produksjon og eksport. På hjemmefronten blir Norges rolle som stabil leverandør av olje og gass understreket, men politiske strømninger i landet presser på for en grønnere energimiks og en reduksjon av nye olje‑prosjekter.

Besøk oss på www.ettcase.no

Meld deg på vårt nyhetsbrev: https://ettcase.no/#nyhetsbrev

Innholdet i denne podcasten er kun for informasjons- og underholdningsformål, og skal ikke oppfattes som investeringsrådgivning. Både vertene og eventuelle gjester kan ha direkte eller indirekte posisjoner i de investeringene som diskuteres. Vi tar forbehold om at feil kan forekomme.

Dagens tema:

- Iran står for 2‑5 % av verdens bitcoin‑mining og påvirker oljeprisen.

- Energipriser rammer de fattigste, etikk i finans og bærekraft.

- Lansering av nye AI‑tjenester, automatisering og fremtidens arbeidsflyt.

- JP Morgan nedskriver private‑credit‑porteføljen.

- REC‑emisjon med tegningsrett og påvirkning på aksjekursen.

- Diskusjon om obligasjoner kontra aksjer i dagens marked.

- Subsidier versus insentiver i energisektoren.

Tidsstempler:

00:00:00 - Intro & ansvarsfraskrivelse

00:00:32 - Velkommen og chitchat

00:01:05 - Oljepris og Irans bitcoin‑mining

00:04:10 - Historie fra Libanon og strømkrise

00:05:11 - Energipriser rammer de fattige

00:06:15 - Etikk i finans og bærekraft

00:08:50 - Lansering av nye tjenester

00:10:25 - Automatisering og AI‑framtiden

00:12:28 - Arbeidsflyt og AI‑verktøy

00:14:31 - AI‑seminar og konsulentautomatisering

00:16:01 - AI som enabler for forretningsutvikling

00:20:40 - Konsulenter vs forretningsutviklere

00:24:51 - Private credit og JP Morgan‑nedskriving

00:27:59 - REC‑emisjon og tegningsretter

00:33:45 - Obligasjoner kontra aksjer

00:38:56 - Batterier, solenergi og husholdning

00:44:37 - Subsidier eller insentiver i energi

00:56:01 - Avsluttende spørsmål og oppsummering

Iran, olje og bitcoin‑mining

Iran legaliserte bitcoin‑mining i 2019 med krav om salg til sentralbanken. På grunn av svært billig strøm har landet stått for mellom 2‑5 % av global bitcoin‑produksjon. Dette påvirker både olje­markedet og geopolitikken, siden Iran både produserer olje og bruker energiinfrastrukturen til kryptomining. Reduksjonen i oljetilbudet kombineres med en ny, uforutsigbar kilde til inntekter fra digital valuta.

Energipriser, fattigdom og etikk

Stigende energipriser rammer de laveste inntektsgruppene hardest. Når en betydelig del av lønnen går til strøm og oppvarming, reduseres kjøpekraften dramatisk. Dette reiser spørsmål om etisk ansvar i finanssektoren: bør investorer aktivt unngå selskaper som bidrar til energikostnads‑press på de mest sårbare?

AI‑tjenester og automatisering

To nye AI‑baserte tjenester ble lansert i løpet av uka, med mål om å erstatte tradisjonelle manuelle prosesser. Ved å kombinere kode, arbeidsflyt og store språkmodeller kan man automatisere alt fra e‑post‑håndtering til dokument‑sammendrag. AI fungerer her som en enabler, ikke som en erstatning for forretningsutvikling.

Private credit og JP Morgan‑nedskriving

JP Morgan skrev ned verdien på sin private‑credit‑portefølje etter en rekke misligholdte låneavtaler til programvare‑selskaper. Nedskrivingen reflekterer en bredere risiko i sektoren, der økt gjeldsbelastning og høyere renter gjør låne‑modellen mindre robust.

REC‑emisjon og tegningsrett

REC kunngjorde en tegningsrettsemisjon med 9,7 % rettigheter per aksje. Aksjekursen steg med 30 % samme dag, men investorer måtte betale mer for de nye rettighetene. Emisjonen vil tilføre omtrent én milliard kroner og kan endre eierskapsstrukturen betydelig.

Obligasjoner kontra aksjer

Diskusjonen om obligasjoner versus aksjer fokuserte på avkastningsprofil, risikofaktor og likviditet. Obligasjoner gir stabil renteinntekt, men med lavere potensial for kapitalgevinst. Aksjer kan levere høyere avkastning, men er mer utsatt for markedssvingninger og kortsiktige kursendringer.

Subsidier eller insentiver i energisektoren

Debatten om energipolitikk dreier seg om hvorvidt man skal subsidiere forbrukerne eller incentivisere ny produksjon. Subsidier demper etterspørselen, mens insentiver til produksjon kan øke total energitilførsel og stimulere grønn teknologi som batterier og solenergi.

Besøk oss på www.ettcase.no

Meld deg på vårt nyhetsbrev: https://ettcase.no/#nyhetsbrev

Innholdet i denne podcasten er kun for informasjons- og underholdningsformål, og skal ikke oppfattes som investeringsrådgivning. Både vertene og eventuelle gjester kan ha direkte eller indirekte posisjoner i de investeringene som diskuteres. Vi tar forbehold om at feil kan forekomme.